Gúlnar Salyqbaıdyń jýrnalısterge eskertýleri

486

GÚLNÁR SALYQBAIdyń eskertýleri (bizdiń de kókeıimizde júrgen túıtkilder): jýrnalıster, este ustańyzdar!
1. «Qajet», «tıis», «kerek» degen modaldyq sózderdiń ishinde tek «tıis» sózi ǵana jikteledi. Mysaly, «barýǵa tıispin, barýǵa tıissiń, barýǵa tıis». Al «qajet», «kerek» jiktelmeıdi. Qazir ekiniń biri «barý kerekpin», «barýyńyz kereksizder», t.b. dep sóıleıdi. Bul qate.
2. «-Ma, -me, -ba, -be, -pa, -pe» suraý esimdikteri jalǵanǵanda onyń aldyndaǵy etistik aıaqtalmaı, kósemsheniń «-a, -e, -ı» jurnaǵymen bitýge tıis. Mysaly, «bola ma, kele me, qaraı ma», t.b. Al bizdiń jýrnalıster «bolady ma?» degendi sánge aınaldyryp alǵan. Bul saýatsyzdyq.
3. Qazaq tilinde úsh shaq bar ekenin bárimiz de mektepte oqydyq. Osy shaq, ótken shaq, keler shaq. Osy shaq: oqyp jatyrmyz. Ótken shaq: oqydyq nemese oqyǵanbyz. Keler shaq: oqımyz. Biz «oqıtyn bolamyz» dep júrmiz. Bul orystyń «býdem chıtat» degeniniń tikeleı aýdarmasy.
4.Sońǵy kezde «sáıkesinshe» degen bir sóz shyqty. Bul da orystyń «sootvetstvenno» degen sóziniń tikeleı aýdarmasy.
5.«Oıymen, pikirimen bólisti». Durys emes. «Oı bólisti, pikir alysty» deý kerek.
6.As+paz. «Paz» - zat esimnen zat esim týdyratyn jurnaq. «As» túbirine «paz» jalǵanǵan soń sózdiń maǵynasy ózgerip, «as pisiretin adam» degen maǵyna berip tur. Al biz «aspazshy» dep júrmiz.
7.Qazir áıelder «názik jandylarǵa» «aınalyp» ketti. Bul da - kalka, orystyń «predstavıtelı slabogo pola» degeninen shyǵaryp alǵan sózimiz. Qazaqtyń áp-ádemi «qyz-kelinshekter», «boıjetkender», «áıelder» degen sózderi bar ǵoı.
8.«Sáttilik!». Bul da – orystyń «ýdachı!» degen sóziniń tikeleı aýdarmasy. «Sáttilik tileımin!» deý kerek.
9. «Oryn aldy». Sońǵy kezde «boldy» degen sózdiń ornyn osy tirkes «tartyp aldy». Bul da orystyń «ımeet mesto» degen sóz tirkesiniń sátsiz aýdarmasy.
10. «Meniń úlesim osy qarjynyń ..... paıyzyn quraıdy». Bul da - orystyń «sostavlıaet ... proentov» degen tirkesiniń kóshirmesi. Muny «Osy qarjynyń ... paıyzy – meniń úlesim» dese, qazaqy, óte saýatty sóılem bolar edi.
11. «Barýda, kelýde». Qazaq tilinde «jatyr, otyr, tur» degen sııaqty kómekshi etistikter bar. Biz qazir sózdi azaıtqymyz kele me, «-ýda», «-ýdeniń» kómegimen jappaı osy etistikterge «baıkot» jarııaladyq. «Men maqala jazyp jatyrmyn» degenniń ornyna «Men maqala jazýdamyn» deımiz. Osy «aýrýdan» qutylýymyz kerek.

"Adyrna" ulttyq portaly

Pikirler